PET

Hva er PET

PET er et verktøy som hjelper når man skal utrede pasienter med ulike sykdommer. Det kan være kreft, nevrologiske sykdommer, hjerte- og karsykdommer eller betennelsestilstander. Undersøkelsen skjer ved at pasienten får injisert “målsøkende” molekyler. Disse molekylene er radioaktivt merket, slik at man kan følge dem rundt om i kroppen. Molekylene vil hope seg opp i større grad i sykt vev enn i friskt vev. Strålingen fra disse molekylene fanger man opp med en detektor, og de blir omdannet til et bilde.

Selve undersøkelsen skjer i en skanner, normalt etter en ventetid på inntil tre kvarter for at molekylene skal fordeles i kroppen. PET utnytter det faktum at de radioaktive isotopene man har fått injisert i kroppen er ustabile. Når disse omdannes til stabile isotoper, sendes det ut partikler. Disse partiklene kalles positroner. De reagerer med elektroner i vevet og omdannes til gammastråling. Denne strålingen sendes ut i to retninger samtidig. Skanneren som pasienten ligger i, har en ring av detektorer. Disse fanger opp gammastrålingen, og man kan da peile seg tilbake til nøyaktig hvor i kroppen strålingen kommer fra. Ved å lagre denne informasjonen over et CT eller MR bilde, kan man lage et bilde av det syke vevet.

Hva benyttes PET til?

PET kan være nyttig for oppfølging av kreftbehandling, planlegging av strålebehandling og for å undersøke pasienter for mulige tilbakefall. PET benyttes også til undersøkelse av enkelte nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers sykdom, og kan også være til hjelp for pasienter med epilepsi som skal behandles kirurgisk.

PET benyttes i liten grad som en første undersøkelse av pasienter, fordi det er en viss risiko for falske positive funn. Det kan for eksempel være vanskelig å skille betennelsesreaksjoner fra aktive kreftsvulster i en PET-undersøkelse.

PET i kreftdiagnostikk

Dersom man injiserer radioaktivt druesukker (FDG), vil dette kunne konsentreres i kreftsvulster. Når den kombinerte PET/CT-skanneren brukes til kreftundersøkelser får man en unik mulighet til å se nøyaktig hvor svulstvevet befinner seg. Kreftspredning til en lymfeknute kan for eksempel sees på CT først når lymfeknuten er forstørret, mens en PET-undersøkelse kan påvise spredning før lymfeknuten blir forstørret.

En vellykket behandlet kreftsvulst vil ofte etterlate seg arrvev. Ved en vanlig CT-undersøkelse er det ofte umulig å skille slikt arrvev fra rester av kreftsvulsten som fortsatt lever, mens dette er mulig med en PET-undersøkelse.

PET i nevrologi

Epilepsi

PET er en sentral metode når en skal finne ut hvor startpunktet for et epileptisk anfall befinner seg inne i hjernen. Dette er viktig før man skal operere en slik pasient. PET er særlig blitt brukt når dette startpunktet har vist seg vanskelig å finne på andre måter. I noen tilfelle vil antakelig PET gjøre det mulig å unngå kirurgiske inngrep for å utrede denne sykdommen. Ved hjelp av PET åpner det seg også nye muligheter for forskning med sikte på å bedre forståelsen av hvordan epilepsi dannes og utvikler seg.

Parkinsons sykdom

Ved sykdommer i de dypere lag av hjernen, slik som Parkinsons sykdom, er PET av klinisk betydning når det gjelder å kartlegge forstyrrelser i koplingene mellom hjerneceller eller av transport av signalstoffer. Dette har praktisk betydning når man skal skille mellom ulike sykdommer i denne delen av hjernen. PET har stor betydning i forskning med sikte på å utvikle nye medisiner for disse sykdommene.

PET ved Demens

Ved demens er PET et viktig hjelpemiddel for å skille mellom ulike former for sviktende hjernefunksjon. En spesiell betydning vil PET kunne ha i identifiseringen av tidlige stadier av demensutvikling. Dette er av betydning når det sannsynligvis snart vil komme til kurative behandlingsformer for enkelte demensformer. Forskningsmessig vil PET kunne bidra til økt forståelse av hva som skjer på molekyl-nivå når f eks Alzheimers sykdom utvikler seg.

Hjernesvulster

Etter strålebehandling mot svulster i hjernen kan det være vanskelig å se forskjell på forandringer som normalt følger med behandlingen og oppblussing av den opprinnelige svulsten. PET kan i mange tilfeller gi svar på slike problemer.

Forskning om hjernesykdommer

Ved at det utvikles radioaktive varianter av stoffer som har en kjent virkning på hjernen, vil PET generelt være et viktig verktøy for studier av hvordan en rekke hjernesykdommer utvikler seg i utvalgte grupper av pasienter. Her er det av stor betydning at man har et godt samarbeid med et radiofarmasøytisk laboratorium som ligger umiddelbart i nærheten.

Indikasjon onkologisk PET/CT

1. Diagnostisk for å skille malignt fra benignt vev (f.eks. solitære lungetumores, veilede biopsitaking)
2. Primær stadieinndeling (N og M-klassifikasjon av nylig diagnostisert cancer)
3. Hjelp til innstilling av strålevolum ved ekstern strålebehandling
4. Monitorere behandlingsrespons (kjemoterapi, strålebehandling, kjemoradiering)
5. Evaluering av behandlingsrespons etter avsluttet behandling (kjemoterapi,
   strålebehandling, kombinert terapi, kirurgi.
6. For å skille arrvev og nekrose fra rester av viabelt tumorvev etter avsluttet
   behandling (f.eks. lymfom)
7. Mistanke om recidiv (tumor, økende tumormarkører som CA125, CEA, Tg,
   calcitonin)
8. Stadieinndeling av recidiv (N og M-klassifikasjon)

De vanligste krefttypene hvor FDG PET vil kunne være nyttig

• Solitær lungetumor av usikker etiologi
• Lungekreft
• Lymfom
• Maligne melanom
• Kolorektal
• Ovarial
• Cervixcancer
• Brystkreft
• Hode/hals plateepitelkarcinom
• Testikkelkreft
• Øsofagus
• Thyreoideacancer
• Hjernetumores
• Bløtvevssarkomer
• Bensarkomer
• Nyre og blære
• Rhabdomyosarcom
• Ukjent origo (plateepitelcarcinom ØNH-området, adenocarcinom, paraneoplastisk syndrom)
• Kreftmistanke (avmagring, feber av ukjent årsak, paraneoplastiske symptome

Indikasjoner nevrologi

1. Epilepsi. Lokalisering av epileptiske foci
2. Demens–Parkinsons, Alzheimer, Levy body demens

Hvordan PET virker

PET i Norge